Et stykk meget stolt mamma!

Lille trollemoren vår går! Helt alene!!
Hun slapp seg 9 juli, på 11 mnd og 3 dager, dagen sin. Hun hadde gått noen vaklende skritt før den tid, men det var overhode ikke bevist.
Men den som slapp seg og labbet så fint avgårde og bare lo og frydet seg helt plutselig bevisst, det var lille spesiellinoren vår.
Er det rart en mamma blir stolt når hun er så flink?
Og jeg som var så redd for at hun skulle begynne å gå etter at hun var begynt i barnehagen, slik at jeg ikke fikk sett når hun gikk første gangen, slapp heldigvis å bekymre meg mer.
Det har blitt en del knall og fall, og hun går med noen fine lilla merker i pannen, men jeg er egentlig overrasket over hvor fort hun fant balansen, og hvor lite tryningser det egentlig har blitt.

Det er ikke for ingen grunn at vi kaller hun for Spesiellinor ♥

Det går ned, og det går opp

Hva snakker jeg om?
Vekten såklart.
Jeg var såå flink, og første uken gikk jeg ned nesten 4 kg, og jeg spiste regelmessig, drakk masse vann, var ute og gikk turer osv osv.
Så falt jeg av lasset, og plutselig var 2 kg på igjen. Jeg la inn et nytt gir, og vekten viste på ny 3 kg i minus.
Så ble jeg lei igjen. Og er tilbake på startvekten.

Hvorfor? Jeg er jo så innstilt på å legge om hele livet mitt, men jeg eier ikke motivasjon. Jeg blir forbanna hver gang jeg ser i klesskapet mitt, og nesten ingentin passer lenger, likevel får jeg ikke den vekker jeg trenger.

Igår lå jeg på sofaen igjen og knasket sjokolade til jeg var småkvalm, og skylte ned smaken med pepsi max.
Og vet du hva? Gud, det var godt! På en helt vanlig tirsdag. Der røk det forsettet med å bare spise sjokolade i helgene.
Æsj, men vi prøver igjen.

Ny dag, nye muligheter, er det ikke det de sier?

Jeg er sjokket, rystet og forbannet!

Bergensavisen har ikveld trykket en nyhet om katten Simba som er blitt skutt på med hagle, slik at den ene foten knuste og brystbenet knakk!
Hva pokker er det som får mennesker til å gjøre slikt mot et uskyldig dyr??!
Jeg blir kvalm over mine såkalte medmennesker, og fatter og begriper ikke at det går ann å være så gjennomsyret ondsinnet!
Om det er guttestreker, så vil jeg tørre å påstå at oppdragelsen har feilet så til de grader, om det er voksne mennesker som har gjort dette her, så er de noen syke mennesker.
Uansett så er det katten som blir den skadelidende. OM politet gidder å bruke ressurser på denne saken, eier av katten skulle anmelde forholdet, så kommer de til å henlegge saken "etter bevisets stillinger"

Hvor mange ganger tidligere har vi ikke lest om ligende tilfeller, nå senest om han som la ut bilde av en katt på facebook siden sin, klemt i hel under garasjeporten med teksten "sånn går det når du pisser på Harleyen" der saken ligger å støver før den tilslutt går i arkivet, uten noen form for straff?
Hvor sterke beviser kan politiet få? Likevel henlegges saken grunnet for dårlige beviser.
Om det mot formodning skulle bli en straff, er det en liten bot, og en smekk på fingrene og et lite "fy deg" ferdig arbeid.

Det er bevist at mennesker som ender opp som mordere senere i livet, ofte startet "uskyldig" med dyredrap/mishandling, før de lot sinnet gå utover mennesker.
Burde ikke dette da være en vekker, og en mulighet for å få de innunder psykiatrisk behandling, før de gjør seg til mordere?
Men neida, "det er jo bare et dyr"
Nei, det er ikke bare et dyr! Det er noens kjæledyr, det er et eget individ.
Norges dyrevernslov er en vits, den ser så fin ut i lovbøkene, men er noen gang denne loven og dens paragrafer blitt brukt?

Jeg skammer meg på vegne av både politet, og disse syke menneskene som begår disse syke handlingene.

JA TIL DYREPOLITI I NORGE NÅ!

Les hele saken her.

Takt og tone ovenfor gravide

Idag satt det en dame ved siden av meg på bussen på vei til jobb, med den fineste gravidemagen.
Og da begynte jo jeg såklart å mimre tilbake til den gangen det var meg som satt med kul på magen, og et av de sterkeste minnene mine, er at magen blir allemannseie!
Hvorfor det? Er det en uskreven regel et sted som jeg ikke har fått med meg, som sier at "vær så god, her er en ukjent, gravid mage. Bare klå i vei"
Jeg har min egen intimsone, som svært få får krysse, jeg er ikke noe klemmemenneske for eksempel, og jeg tillatter iallfall ikke at fremmede mennesker skal komme bort å begynne å ta meg på magen. Men det skjedde jo x antall ganger når jeg var gravid, og siden jeg er såpass godt oppdratt, høhø, så sa jeg aldri noe når de kom bort og begynte å ta på magen, men trakk meg diskret unna hendene.
Man går jo ikke bort til fremmede som ikke er gravid og tar de på magen, så hvorfor gjøre det når en er gravid? Ja, det ligger en baby inni der, men man trakker altså over en personlig grense, og langt ifra alle er komfortable med å bli regelrett klådd på, deriblandt undertegnede.

Og en annen ting, gravide skal tåle å høre det meste. "Gud, så stor du er, stakkars!" "Oj oj oj, hvordan føles det å gå rundt som en oppblåst hval" Eller som jeg fikk høre en gang "Så diger som du er, så må det da MINST være 2 stykker inni der"  Ehm nei, du, jeg har vært på hele 3 ultralyder, og alle viser at det er bare en inni der. Nei, da måtte den andre gjemme seg bak, for det gikk ikke ann å være så til de grader svær, uten å bære på tvillinger.
Joda, takk skal du ha. Man sier ikke til "vanlige feite" folk at de er diger, så hvorfor skal gravide da være unntatt? Når man er hormonell, man ser selv at man er diger, vekten bare øker osv osv. Det siste vi trenger da er et utyske som kommer for å fortelle oss at vi er sååå diger. Så stor var jo aaaaldri de. 
Jeg la på meg 11 kg når jeg var gravid, 10,5 av disse kom kun på magen. I tillegg lå morkaken på fremre vegg, som gjorde at jeg så større ut. Pluss at lille prinsessen min ikke akkurat var liten, med sine 4135 gram. Etter 8 dager hadde jeg gått ned 10 kg igjen, og etter et par uker var siste kg borte også, da alt vannet forsvant ut av kroppen.

Så blås en lang marsj i alle som forteller deg at du er så diger når du er gravid, personlig så syns jeg ingen er så vakre som det gravide damer er, uansett om de er liten eller "diger"


                      Bildet her er tatt ca 3 uker før hun kom til verden,
                         diger eller ei, magen min har sjelden vært
                                så fin som når Ellinor bodde inni der

Jeg blir kvalm over holdningen til folk i dette landet når det gjelder dyr!

Jeg orker knapt nok å lese nettavisene i sommerhalvåret.
Det er støtt og stadig reportasjer om dumpede dyr, da spesielt katter, den ene mer uhuman enn den andre. Jeg er sjokket over fantasien folk har når det gjelder å kvitte seg med dyrene sine.

Som nevnt er det absolutt mest katter som topper statistikken over dumpede dyr, men også kaniner og andre smågnagere deler sin del av prosentene.
Sommeren 2007 var det en økning på 70% dumpede katter på landsbasis, og sommeren 2008 var ikke noe bedre. Sommeren 2009 så bedre ut, vi fikk inn mindre kattunger og mindre bekymringstelefoner enn normalt på DBH, frem til det plutselig eksploderte i juli. Akuttmottaket vårt var fylt til randen av katter, det samme var fosterhjemmene våre. Også i år står vi i samme fortvilte situasjon, vi har rett og slett ikke kapasitet til å ta oss av alle de kattene som så sårt trenger hjelpen vår, og da er det i tillegg TRE andre organisasjoner i Bergens området, som også har sin del av uønskede katter.

Hva er det som får folk til å ta så lett på ett dyr? De er faktisk et levende individ de også, med et bankende hjerte, slik både meg og deg har. De anskaffer seg en søt kattunge på høsten, og når sommeren kommer igjen, og katter er blitt nesten voksen, så er den ikke like gøy lenger, og da kvitter vi oss med den. Eller, så passer ikke katten inn i ferieplanene, men det går jo fint å ta ut en liten boks med mat til den, og så stikker vi på ferie i et par ukers tid, og satser på det beste.
 Det er ufattelige mange som blir "allergiske" rett før sommerferien, og det er jo sååå synd, men Dyrebeskyttelsen er pokka nødt til å ta katten, for de som er allergiske kan jo ikke ha den lenger!
Bare for å si det med en gang, Dyrebeskyttelsen er til for de HJEMLØSE dyrene, ikke de som allerede har et hjem. Og det er dessverre nok av hjemløse katter å ta seg av. Dyrebeskyttelsen har satt et grovt anslag til ca 60 000 hjemløse katter i Norge, men med mørketallene er nok antallet doblet, og mere til.

En katt kan man skaffe seg over en lav sko. En liten titt i avisene, og katteannonsene florerer. Og prisen? Absolutt ingenting. Men en plastpose koster 1 kr. Med andre ord, en død ting, må man betale for, mens en levende katt er gratis. Og veldig, veldig, veldig mange har også et så og si gratis kattehold. Men det koster å ha katt! Skikkelig kvalitetsfôr, ikke det skvipet man får kjøpt på Rema 1000, koster rundt 630,- for en 10 kg sekk, men den varer til gjengjeld i flere mnd, vi har vår sekk i ca 4 mnd, med to katter. I tillegg kommer kastrering, chip og IDmerking, noe som er en engangssum, men folk steiler når de hører at det ligger på et gjennomsnitt med 1000,- for en hannkatt, og 1500,- for en hunnkatt. Katten skal vaksineres en gang i året, den skal ha ormekur, flåttkur om den er ute, og man skal ha penger til å ta den med til dyrlegen om den blir syk.
Behandler man en katt bra, så kan man ha en katt i 15-20 år, men det er det fåtallet som tenker på.
En vanlig oppfatning er at "pytt pytt, dør katten, så henter vi oss jo bare en ny en hos naboen"

Dagens hjertesukk fra meg. Jeg blir så lei meg og frustrert over Ola Dunk som skal være best i alt, men når det gjelder dyrevern, så er vi på andre enden av skalaen. Og det er dyrene det går utover.

Gullien er 11 mnd idag

Hvor har tiden blitt av? For ett år siden gikk vi og ventet, og begynte så smått og bli utålmodig etter å se hvem som hadde bodd i magen min de siste månedene, selvom det var nesten en måned igjen til termin.
Og nå er det bare en liten måned igjen til vi har en ettåring i hus!
Jeg syns det er skremmende hvor fort tiden har gått, og selvom jeg har x antall bilder av hun, så føler jeg at jeg ikke har fått dokumentert det første året hennes godt nok. (selvom jeg er egentlig er klar over det, med 4000 nye bilder bare tatt siden august ifjor)
Mammaen min har alltid sagt at det er på ungene man merker at tiden suser avgårde, og man kjenner det iallfall etter at de er begynt på skolen. Da lurer jeg på, kan det gå fortere enn det allerede gjør? Da kommer hun altså til å være i tenårene før jeg får sukk for meg. Og da må jeg iallfall ta bilder, for å sikre oss bevis på at hun har faktisk vært liten hun også.
Det er så mye vi glemmer, og jeg vil ikke glemme.
Jeg vil huske hvert øyeblikk med hun, selvom det er ganske så umulig.
Utviklingen hennes går iallall i en rivende fart, og lille mirakelet vårt er nå begynt så smått og stabbe rundt selv, selvom hun bare tar 3-4 skritt før hun setter seg ned. Men det er morsomt å se den intensiteten i øynene hennes, og den konsentrerte nyven hun får i pannen når hun reiser seg opp igjen og går på med ny giv.
Lille flinkingen vår ♥



Et lite tips til dere med utekatter

Mine katter har jo som kjent vært innekatter frem til april i år, og det er mye jeg har vært så heldig å unngå frem til april.
Som for eksempel flått.
Nærmeste nabo for oss er skogen, og det er naturlig at det blir en flått eller 100 iløpet av en sommer da.
Jeg har jo jobbet på Dyrebeskyttelsen og har derfor god kjennskap til Frontline, i teorien. Jeg har anbefalt det til alle som har ringt, og jeg har sagt at det er så effektivt! Men jeg har jo bare annenhåndsinformasjon siden jeg aldri har prøvd det selv, tenk om jeg egentlig hadde overdrevet så til de grader til de som ringte?
Jeg var derfor spent da vi skulle ta det på kattene våre første gangen. Buster hadde allerede hatt 3 flåtter som vi hadde fjernet, i tillegg til en ny en som satt godt gjemt inni all pelsen hans, og som vi rett og slett ikke turde å prøve å ta pga plasseringen, og siden den var såpass liten.
Overraskelsen var derfor stor da vi dagen etter ikke fant igjen flåtten. Eneste forklaringen vi kunne komme på, var at Frontline ER så effektivt som jeg har påstått til de som har ringt.

Første gang man behandler katten, skal den ha en ny dose etter 6 dager. Deretter behandling hver 2 uke for flått, og hver 4 uke for lopper.
Behandlingen er rett og slett et middel som man tar på hudet mellom skulderbladene (for at ikke katten skal kunne sleike det i seg igjen) akkurat slik som Profender om noen har kjennskap til det.
Kjapt og greit, uten noe ubehag for katten.

For all del, kjøp IKKE flåttmiddel som selges i dyrebutikker. Hvorfor de får lov å selge det er et mysterium for meg. Heldigvis går det bra i de fleste tilfeller, men det er også rapportert om katter som har fått store åpne sår, sterke allergiske reaksjoner, og i de mest ekstreme tilfellene, død. Man kan jo aldri vite hvilken gruppe DIN katt er i, den som ikke får noen reaksjon, eller den som kanskje såvidt overlever.

Så til dere med utekatter nå i disse flåttider, Frontline SpotOn er gull verdt. Man må til vetrinæren for å få tak i det, men det er vel brukte penger.
Om Borreliosebakterien ikke er like farlig for dyr som for mennesker, så kan den forårsake sykdom også hos dyr, og man vil vel det beste også for dyrene sine? Det kan brukes på både hund og katt, jeg har kun kjennskap til bruk på katter.




Verdens fineste!

Salg er gøy, og Ellinor er klar for å begynne i barnehagen!

I klesveien i det minste.

Vi var innom Reflex igår for å finne regntøy og parkdress til hun, og det var jo opp til 50% salg på nesten alt i butikken.
Så vi fikk Reflex regntøy, Reflex fleecedress, og Reima parkdress til den nette sum av 1297,- Sånt kan vi like!
I tillegg må hun jo ha støvler, og da bar det rett på Barnas Hus, siden jeg har sett de søteste lilla støvlene der.
Så nå er hun klar til å begynne i barnehagen, selvom det heldigvis er litt over en mnd igjen, og hun rekker å fylle året før hun begynner.

Men, hun er ikke den eneste som har fått seg noe idag.
Da vi kom hjem idag, så lå den nye makeup bagen min, bestilt fra Ebay, i posten. Å kalle det en makeup bag var gjerne en smule overdrivelse, det er ikke plass til en maskara oppi en gang. Jeg hadde tenkt å ha den i vesken min, for å ha et lite kriselager med meg når jeg er ute. Men den var så søt at det gjør ikke noe, og den rommer det viktigste, det fine, nye speilet mitt, også fra Ebay.


Nye klær til barnehagen


Med nye lilla, matchende, Tretorn støvler


Min søte nye makeup"bag" fra Anna Sui



         Og sist, men overhode ikke minst! Mitt nye handbag mirrior *sukk*
Jeg kommer til å se på det hele tiden, men ikke på speilsiden for å si det sånn!

Prosjekt; Bunad!

Nå er jeg lei, nå må jeg ta rev i seilene!
Jeg har, i mine øyne, verdens fineste bunad. Som ikke har sett dagens lys på over 5 år. Hvorfor? Fordi jeg har lagt på meg 30 kg siden sist den ble brukt.
Jeg syns det er altfor gale at en bunad til nærmere 30 000,- skal være innesperret i mørke, fordi jeg har est ut.
Så nå er det nok! Målet mitt er å komme inn igjen i bunaden min, uten å måtte sy den ut.
Det kommer til å bli en hard vei å gå, jeg har ikke sansen for de "lettvinte" utveiene, ketolysekuren, null karbs, bare karbs, shaker, supper osv.
Jeg vil trene, spise sunt, men samtidig unne meg noe godt i helgene.
Problemet mitt er ikke overspising, tvert imot. Jeg spiser altfor lite, og altfor usunt. Jeg har gjerne ett stort måltid iløpet av en dag, og det er middagen. Da er jeg som regel ihjel sulten, og spiser meg stappmett, og så orker jeg ikke kvelds igjen. Iløpet av en vanlig dag har jeg kanskje to måltider, pluss en banan. Banan til frokost, lunsj i 12 tiden, og så middag igjen i 17tiden, og så spiser jeg ikke noe, bortsett fra litt chips, eller sjokolade, eller bøtter nedpå en 1,5L pepsi max, før neste morgen igjen.

Hva vil jeg med dette innlegget? Jo, jeg vil proklamere offentlig at fom imorgen 02.07.10, starter prosjekt Bunad (idag har jeg nok engang spist sjokkis og drukket pepsi max, så det nytter ikke fra idag av)
Jeg vil dele oppturer og nedturer, fremgang og tilbakegang (er det et ord forresten?) og kanskje flere henger seg på?
Dette skal ikke bli en slankeblogg eller noe i den duren, men jeg vil at dere skal være med i denne prosessen, sånn at jeg faktisk har noe som holder meg på matten, og at det dermed blir vanskeligere å skli ut. Jeg skal rette og slett endre livsstil.
Kanskje noen av dere har noen gode, sunne, lette oppskrifter til middag? Det blir som regel altfor mye av det samme, pasta, taco, hjemmelaget pizza, lasagne, potetmos, og en sjelden gang fisk.

Så, ønsk meg lykke til! Imorgen er det ut og kjøpe vekt og målebånd, og begynne å føre en slags dagbok over vekt, cm, hva jeg har spist og hvor mye jeg har trent .


                                        Jeg skal gå fra dette


                             Til, noenlunde, dette



      Og komme inn igjen i denne!





Finfin kjærstemusikk?

Jeg er jo veldig glad i musikk, det har jeg alltid vært, og ikveld er jeg i det romantiske hjørnet, uvisst av hvilken grunn, og jeg sitter derfor å skal dedikere en egen spilleliste til romlemantisk kjærestemusikk på Spotify.

Jeg har noen jeg vil dele med dere, men jeg vil gjerne høre hva dere hører på om dere er i det romantiske hjørnet, eller dere skal ha en hjemmedate med kjæresten. Hvilken musikk setter dere på da?
Hvilken sang tenker dere automatisk på når dere høret ordet "kjærlighet" eller når dere tenker på den spesielle personen i livet deres?

Les mer i arkivet » Juli 2010 » Juni 2010 » Mai 2010
sannellien

sannellien

25, Bergen

Mamma til vakre Ellinor. Samboer med Andreas. Eies av to katter, Buster og Theodor. Bor i Åsane. Utdannet medisinsk sekretær. leser denne bloggen NÅ

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits